Ordliste > s > skille
å skille
Verb i grunnform.
De bestemte seg for å skille lag.
Jeg må skille mellom disse to tingene.
Jeg prøver å skille mellom godt og ondt.
Substantiv
Grunnform: skille
- skillen (bestemt entall)
- skillenser (ubestemt flertall)
- skillensene (bestemt flertall)
- skiller (presens)
- skilte (preteritum)
- har skilt (perfektum)
- å skille (infinitiv)
- skille (infinitiv)
- Skille refererer til ferdigheter eller evner i en bestemt situasjon eller aktivitet. Det kan være ferdigheter i en idrett, et spill eller en annen aktivitet som krever en viss grad av dyktighet eller kompetanse.
De bestemte seg for å skille lag.
De har skilt lag og bor nå hver for seg.
De skiller lag nå og skal bo hver for seg.
De skilte lag etter mange år sammen.
Han har en god skille i fotball.
Hun har mange skillenser i ulike idretter.
Hun skiller seg ut fra mengden.
Jeg har skilt meg fra min eksmann.
Jeg har skilt mellom disse to tingene flere ganger.
Jeg har skilt mellom disse to tingene.
Jeg må skille mellom disse to tingene.
Jeg prøver å skille mellom godt og ondt.
Jeg skiller mellom disse to tingene nå.
Jeg skiller mellom disse to tingene.
Jeg skilte mellom disse to tingene i går.
Jeg skilte mellom disse to tingene.
Skille mellom godt og ondt er vanskelig.
Skillensene mellom landene er store.
